Når vi nå dykker inn i detaljene i Statsbudsjettet for 2024, blir det dessverre tydelig at de store ambisjonene om å forbedre folkehelsen ikke blir fulgt opp med de nødvendige økonomiske investeringene.

Den norske folkehelsen har hatt en negativ utvikling de siste 20 årene, og et av våre mest effektive verktøy i kampen mot overvekt, fedme og ikke-smittsomme sykdommer – Grønn resept – er bemerkelsesverdig utelatt fra budsjettets prioriteringer. Dette er urovekkende, spesielt når vi tar i betraktning at hele 80 prosent av befolkningen støtter økt bruk av ordningen, og Stortinget har bedt regjeringen om å utrede økt bruk Grønn resept.

• Mindre overvekt og fedme gir lavere helseutgifter: Hvert år bruker helsevesenet enorme summer, hele 68 milliarder kroner, på behandling av overvekt og fedme. Grønn resept og trening som medisin kan dramatisk redusere disse kostnadene, ifølge Mee Eline Eriksson, fagdirektør for forebyggende helse i NHO Geneo.
• Mindre sykefravær gir økt produktivitet: Friske mennesker er ikke bare gladere, de er også mer produktive. Redusert sykefravær oversettes til økte skatteinntekter og lavere trygdeutbetalinger. Integrering av trening som medisin i helsesystemet og forebyggende helsetjenester er nødvendig, ifølge Eriksson.
• Bedre livskvalitet og glede: En sunn befolkning er mer engasjert og aktiv i samfunnet, og dette skaper et mer trivelig og pulserende samfunn. Eriksson mener at vi må omprioritere og investere i forebyggende helsetiltak, spesielt med tanke på at kun 3% av fellesskapets midler brukes på forebygging.
• Grønn resept er nøkkelen til et sunnere Norge: Med støtte fra 80% av befolkningen og oppfordringer fra Stortinget, er det på tide at Grønn resept får den oppmerksomheten og finansieringen den fortjener. Helse bør sees som en investering i fremtiden, ikke bare som en utgift.Øverst i skjemaet

Forventning om friske helseinvesteringer

Som skattebetalere har vi rett til å forvente at våre hardt tjente penger blir brukt på en ansvarlig måte. Når regjeringen setter seg ambisiøse mål for folkehelsen, må vi kunne forvente at disse målene følges opp med realistiske og effektive tiltak, samt en budsjettfordeling som gjenspeiler dette. Mee Eline Eriksson, fagdirektør for forebyggende helse i NHO Geneo, uttrykker sin dype skuffelse på vegne av den norske folkehelsen.

Hun peker på det akutte behovet for å legge til rette for økt bruk av Grønn resept, spesielt med tanke på Norges bekymringsverdige status som et av verdens sykeste land. Muskel- og skjelettlidelser, sammen med psykiske lidelser, som i stor grad kan forebygges og behandles gjennom fysisk aktivitet og sunne kostvaner, er sentrale bidragsytere til sykefravær og uførhet i landet.

Eriksson argumenterer sterkt for en ny innretning av ordningen, der leger kan henvise pasienter til personlige trenere og kostholdsveiledere med nødvendig helsefaglig kompetanse. Hun understreker at det ikke lenger kan være opp til den enkelte lege å vurdere om trening skal brukes som medisin. Det er på høy tid at politikerne tar grep og inkluderer forebyggende helsetjenester i velferdsordningene.

Det er et urovekkende paradoks at kun 3 prosent av fellesskapets midler brukes på forebygging, når vi vet at forebygging er langt mer kostnadseffektivt enn behandling. Eriksson utfordrer helsepolitikerne til å omprioritere og investere i forebyggende helse for hele befolkningen.

I løpet av høsten vil NHO Geneo arrangere et dialogmøte der relevante aktører skal diskutere barrierer og kritiske suksessfaktorer for en vellykket innføring av Grønn resept som en integrert del av det norske helsesystemet. Det er på tide at god helse blir målt i kroner og øre, ikke bare i løfter og ambisjoner. Det er på tide å investere i vår felles helse og sikre en friskere fremtid for Norge.