Det er mer trendy å være PT enn gruppetreningsinstruktør. En senterleder trenger begge deler for å bredde nedslagsfeltet.

– Flere av oss som har vært med en stund, mener at det nesten bare er PT som gjelder for tiden. Statusen til gruppetreningsinstruktøren har blitt dårligere fordi det er mer «in» for de unge å være PT. En senterleder trenger begge deler, fastslår produktsjef Birgit Judin i Klubben.no.

Hun har selv vært senterleder ved Puls Kongsvinger, og er fremdeles aktiv som gruppeinstruktør. Hun slår et slag for lavterskeltilbud og treningsglede for å tiltrekke seg medlemmer fra den store sofagruppen.

VÅRE ANNONSØRER:

– Det er veldig fokus på høyintensitet og spesialisering, mye enten eller. Da Zumba kom dekket det et marked som var uoppdaget. Mange kunne bli med og terskelen var lav. I dag er det litt glemt at noen kanskje bare vil danse, fortsetter Judin.

Er et eget fag

Hun mener at for å få flere opp av sofaen må lavterskeltilbudene frem i markedsføringen igjen. Og gleden må tilbake. I sentrum for å skape den, er gruppeinstruktøren.

– En dyktig gruppeinstruktør kan ha 30, 40, 50 – 100 deltakere på én treningstime, og da server du mange medlemmer på en gang. Og samtidig sørger du for at det er en aktivitet mellom medlemmene. Man kommer ikke på grunn av instruktøren – det er timen som er viktig – men vi er sosiale vesener, og det sosiale får man dekket opp av en gruppetime, sier Judin.

Hun mener at bransjen for det første må tørre å si at det er bra nok å komme på trening en gang i uka. Og for det andre: Hvordan skal man appellere til de som sitter i sofaen? Jo, da må du ha en instruktør som fenger. En som har musikk som treffer og som tør å variere musikken og bruke den.

– Å være gruppeinstruktør er et fag. Man kan skille de gode fra de middelmådige ved at de gode buker musikken, lager stemning i salen, ser folk og skaper hallelujastemning – slik det var med Zumba. Det må man være ute etter, fastslår Judin.

Hva er du for hvem?

Hun påpeker at det er i ferd med å dukke opp tilbud hvor det er fokus på gruppetrening med «entertainment» i bunn, ala Soul Cycle.

– Underholdningsfokuset må være der, det har over tid blitt litt borte, sier Judin.

Hun mener alt-i-ett-timen på mange måter har forsvunnet, og at tilbudene er blitt spesialiserte og polariserte med PT-time i den ene enden og seniortrening i den andre.

– Det handler også om at det er forskjell på å være instruktør på lille Flisa, kontra Oslo. Vi må se de som kommer og tilpasse tilbudet deretter. Senterledere må gå i seg selv og kanskje senke ambisjonene: Hvem ønsker du å være et senter for? De 20 prosentene som er i nærheten av deg eller vil du favne flere? Da må du kanskje sluke noen kameler i forhold til tilbudene og markedsføringen av dem, sier Judin.

Må heve statusen

Hun er kritisk til markedsføringen og bildebruken blant en del PT-er. Det er mye kroppsfokus, selfies og bilder som ikke bidrar til å dra nye kunder opp av sofaen.

– Vi som jobber i bransjen vet at dette er folk som lever på diett 24/7, og trener flere ganger om dagen. Det kommer ikke frem at det er en ekstrem livsstil som ikke passer for de fleste.

Judin mener at man må tenke annerledes, spesielt på mindre sentre og steder, og heve statusen til gruppeinstruktøren.

– Jeg vet om flere ved små sentre som sier at de ikke kan ta inn de og de ferdig koreograferte konseptene fordi de vet at det ikke passer for deres målgruppe. En god gruppeinstruktør, eller PT for den saks skyld, vet dette. Men jeg ser at statusen til gruppeinstruktøren blir lavere, og det er ikke ok for vi trenger dem. De som har fullsortimentsentre må ikke bare oppgradere kompetansen til PT-ene, men også heve statusen til gruppeinstruktørene. Det vil være med på å hjelpe bransjen, fastslår Judin.