Kjeden FitnessRoom består av tre sentre, men skulle egentlig vært flere. Den tøffe kampen om kundene gjør at Knut Georg Engebu sitter på gjerdet og venter ut konsolideringen.

Det første FitnessRoom-senteret så dagens lys i 2010. Det ble åpnet av Knut Georg Engebu etter at han forlot en lederjobb i Avancia.

– I Avancia var styrets strategi å bygge store, tradisjonelle sentre, mens jeg mente at mindre og rimeligere sentre, uten bindingstid, var riktig vei. I 2009 valgte jeg å gå ut og jobbet hele året med å bygge det første senteret i Sandvika, forteller Engebu.

FitnessRoom skulle ha fokus på riktig pris.

– Jeg vil ikke kalle mitt konsept lavpris. Sentrene har bra utstyr – som mange andre rimelige sentre etter hvert også har fått – men jeg valgte en annen fargeprofil enn det som er vanlig. Det var viktig for meg å tilby et pent og lekkert senter som også mange eldre ville trives med. Og vi spiller bare dempet lounge-musikk, ikke støyende rytmer. Og det fikk vi umiddelbar respons på, sier Engebu. (Se bildekarusell i bunn av artikkel)

Lange arbeidsdager

Men bordet var ikke dekket. Engebu forteller at samme måned som FitnessRoom skulle åpne, etablerte også Actic seg i Sandvika. To treningssentre, ca. 100 meter fra hverandre, skulle åpne i august 2010.

– Jeg som en liten aktør, med kun egne sparepenger i ryggen, tenkte «wow, hvordan skal dette gå», men jeg var tydelig og rimelig sikker på at jeg bare måtte dyrke konseptet mitt. Så jeg holdt månedsprisen på 299 kroner og åpningstid fra 06 til 24. Vi hadde fokus på renhold to ganger per dag, og var fast bestemt på at alt av apparater alltid skulle fungere. Jeg var den som sto for reparasjoner også. Det var 12 – 15 timers arbeidsdager, men starter man opp som liten aktør er omdømmet ekstremt viktig. Jeg kunne ikke tape kunder på at ting ikke fungerte. Summen av dette var vel det som gjorde at FitnessRoom fikk en veldig god start. I løpet av seks måneder var senteret på break even, minnes Engebu.

Tidspunktet da FitnessRoom ble etablert, var også starten på ekspansjonen av treningssentre i Norge.

Tøff kamp om lokaler

– Jeg visste at det var et tidsvindu, og at det gjaldt å finne de riktige lokalene og ekspandere raskere. Ventet jeg for lenge var det noen andre som tok det.

Men etter hvert som månedene gikk dukket det stadig opp nye, lignende konsepter. Det var mange som jaktet på de samme lokalene.

VÅRE ANNONSØRER:

– Jeg brukte lang tid, men var opptatt av å gjøre de riktige tingene – for jeg hadde ikke råd til å tape i en oppstartsfase. Allerede tilbake i 2008 hadde jeg etablert kontakt med OBOS i Kværnerbyen. Jeg tok kontakt med dem igjen, forklarte konseptet mitt og fikk på plass en avtale. Og der startet jeg FitnessRoom nummer to i 2012.

Og ballen rullet videre, på stadig jakt etter nye lokasjoner i konkurranse med andre etablerere.

– Jeg hadde hele tiden tenkt at jeg måtte ha et nytt senter i Bærum for det var strategisk viktig, men måtte gi tapt på en del lokaler hvor det ble budkrig. Det endte opp med Rykkin som lokasjon nummer tre for FitnessRoom. Litt fordi jeg måtte ta den fordi det var viktig i forhold til nedslagsfeltet og en del medlemmer i Sandvika. Tok jeg ikke den, ville andre ta den og da ville jeg tape mer, forklarer Engebu.

Han forteller at han også jobbet lenge med Fornebu, men der trakk som kjent SATS Elixia det lengste strået.

Skulle egentlig vært flere

FitnessRoom har ca. 2500 medlemmer fordelt på de tre sentrene. Engebu forteller at både 2011 og 2012 var gode økonomiske år, men at det har blitt tøffere nå.

– Jeg tror hele bransjen er i en mellomfase i 2016 og 2017, så det gjelder å gjøre de riktige grepene for å overleve de neste to årene, sier han.

Engebu spår at bransjen vil oppleve et oppkjøpsraid av de som står i fare for å bukke under.

– Det har vært en veldig optimisme blant de aktørene som har startet opp, om at de skulle hente mange av sofasitterne. Men i stedet tar vi fra hverandre, og marginene går ned. Spørsmålet er hvor får man medlemmene fra? Svaret er at de kommer fra naboen…

 – Hva er vekstambisjonene til FitnessRoom?

– Ambisjonene henger sammen med hvordan markedet er. Jeg har stoppet helt opp når det gjelder å vokse i samme hastighet. Jeg hadde håpet å ha mange flere sentre i FitnessRoom, men når konkurransen har blitt så tøff – med en vekst på 100 – 120 prosent på fem år – sier det seg selv at man må avvente litt og se hvordan ting utvikler seg.

Spennende med ro-konsepter

Knut Georg Engebu er gammel roer på toppnivå, og har blant annet rodd med Olaf Tufte. Han mener at det å holde fokus og ha tro på det man driver med, er viktig ballast fra idretten inn i forretningslivet.

– Som tidligere topproer, hva tror du om spesialiserte «boutique-konsepter» som for eksempel City Row, her i Norge?

– Jeg drev med ro-klasser helt tilbake i 1998 på det som den gang het Colosseum, som senere ble kjøpt av Elixia. Fra 1998 til 2007 gikk vi fra å ha ti ro-maskiner til nærmere 40, og hadde fulle klasser i toppsesongene. Men for å få til det må man ha en lidenskap, det kommer ikke gratis. Elixa kuttet det etter hvert helt ut, men ro-konsepter har vært i tankene mine i sommer. Roing har fått et veldig oppsving, spesielt i Crossfit-miljøet, så det er en interessant tanke å se mer på det, sier Engebu.