Men en undersøkelse Forbrukerrådet har utført, viser at ca. en av tre er misfornøyd med avtalemessige forhold. Likevel klager få på det de er misfornøyd med.

– Forbrukerrådet er ikke fornøyd med resultatet. Hvis medlemmene ikke klager, får ikke senteret sjansen til å gjøre opp for seg. Undersøkelsen viser at for hver tredje som klagde, løste saken seg, sier direktør for forbrukerservice, Ingeborg Flønes, i en pressemelding.

Undersøkelsen ble foretatt i fjor og er basert på 1005 intervjuer. På spørsmål om «var det noe ved treningssenteret du har vært misfornøyd med», svarte 69 prosent nei.

– Bør ikke være fornøyd

Av de 31 prosentene som svarte ja på spørsmålet, viser undersøkelsen at de fleste ikke klagde på det de var misfornøyde med: 25 prosent sier at de valgte å ikke bruke tid på det, mens 39 prosent sier «Nei, jeg tror ikke det ville hjulpet».

36 prosent svarte ja på om de hadde klagd. Kun 13 prosent fikk løst saken sin, mens 23 prosent sa at det ikke hjalp å klage.

– Hvordan er treningssenterbransjen i forhold til andre bransjer på klagefeltet og evnen til å ordne opp?

– Det er vanskelig å si. Det finnes ikke egne klageordninger for treningssentre, som det finnes for andre bransjer. Først i fjor fikk vi mulighet til å mekle mellom en forbruker og et treningssenter. Undersøkelsen viser at av de som var misfornøyde valgte 39 prosent ikke å klage fordi de mente de ikke ville komme noen vei. Det er et inntrykk de må ha fått fra erfaringer, og et slikt resultat bør ingen en profesjonell bransje være fornøyd med. Det er ikke god service og man kan miste kunder, påpeker Flønes.

Avtalen er kimen til konflikt

I fjor fikk Forbrukerrådet 207 henvendelser om treningssenteret. Året før mottok de 336 henvendelser.

– Det må vel sies å være en utvikling i positiv retning?

– Forbrukerrådet får omtrent 100 000 henvendelser i året, og det vanligste spørsmålet er om bil. Det kan hende at flere er fornøyd med treningssentrene enn før, men det er vanskelig å si klart. Antall spørsmål Forbrukerrådet får er små i forhold til hvor mange medlemmer treningssentrene har. Undersøkelsen viser jo at mange flere er misfornøyde, enn de som kontakter oss.

Henvendelsene til Forbrukerrådet gjelder i all hovedsak avtaleforholdet med treningssenteret, som spørsmål om bindingstid, oppsigelse, mindreårige som har inngått medlemskap og muligheten for å fryse medlemskapet på grunn av sykdom.

Informere bedre

– Kan man si at det er positivt at det er avtaleforhold som er dominerende i klagene, og ikke innholdet i tjenestene som treningssentrene tilbyr?

– Det finnes noen som klager på at man ikke er blitt så flott som reklamen lovte, men det er riktig at det er avtalen som er problemområdet, sier Flønes.

Hun legger til at Forbrukerombudet har vært med på å lage standardvilkår som treningssentrene stort sett følger, men at det kanskje kunne være en idé å informere bedre om vilkårene når folk undertegner.

– Blir folk bedre klar over hva de har rett på, blir det også mindre problemer. Ingenting gjør folk mer misfornøyde enn når noe usagt dukker opp, fastslår Flønes.