Bare Trening kjører sitt eget løp og er komfortable med at Elixia ligger vegg i vegg på tre av lokasjonene. Men Christian Arnesen synes det er vanvittig at et medlemskap koster 130 kroner mindre nå enn for 20 år siden.

Bare Trening har mellom 14 000 og 15 000 medlemmer fordelt på åtte treningssentre i Oslo-regionen og på Sørlandet, og produktsjef Christian Arnesen forteller at kjeden har god økonomi og at kjeden kommer til å vokse med to nye sentere innen utgangen av 2017.

– Vi tar en ny lokasjon når det er smart og hensiktsmessig, men vi setter ikke i gang for enhver pris. Vi har eksempler på lokasjoner som vi har latt andre få, og vi er primært ikke ute etter markedsandeler – men er avhengig av at en etablering kan stå på egne ben sier Arnesen som har vært i treningsbransjen siden 1995.

Han legger til at sunn økonomi er avgjørende.

– Det er jo den vi lever av. Vi har bygget oss sakte frem, og målet er å komme i break even, for så å gå videre på neste oppgave.

Arnesen og Svein Rønningen har jobbet sammen i over 20 år, og etablerte Bare Trening i 2011. Fem av senterne eier de to, mens tre drives som franchise.

Opptatt av kvaliteten

Bare Trening tilbyr ikke gruppetrening, men satser på basisproduktet; kondisjon- og styrketrening – og vurderer hele tiden hvilke opplegg som kan ha levedyktighet.

VÅRE ANNONSØRER:

– Vi bruker gjerne et av våre sentere som testområde, og ser hva som eventuelt slår an før vi lanserer det i hele kjeden, påpeker produktsjefen.

Arnesen har fokus på kvaliteten på det som leveres, og konstaterer at styrketrening, styrketreningsutstyret og kondisjonstreningen er topp målt. Han sitter med inntrykket av at det nettopp er på kvalitet, at sentere i lavprissegmentet skuffer sine medlemmer.

Feil vei å gå

I bydelen Sinsen i Oslo ligger Bare Trening og Elixia i hver sin ende av samme bygning, men Arnesen opplever ikke noen direkte konkurranse.

– Elixia er et fullservicesenter, og Bare Trening ligger vegg i vegg med dem på tre forskjellige lokasjoner. Dette er tilfeldig, og kjedene opererer i to forskjellige segmenter. Vi opplever oss som et godt og relevant alternativ, og det hender også at vi får medlemmer fra de store aktørene; kunder som skifter frem og tilbake når de ønsker gruppetrening.

– Vi ser at folk periodetrener med forskjellige ting, og da er det greit at vi holder oss til våre produkter. Når kundene ønsker noe annet, velger de en annen aktør.

Arnesen har sett nærmere på nye medlemsmodeller ala Sats Elixias, men er ikke overbevist:

– Vi har også drevet fullservicesentre og jeg tror at en slik medlemsmodell er feil vei å gå. Man kan få medlemmer som man i grunnen ikke ønsker; de som utelukkende vil trene for en billig penge. Dette tror jeg vil bli oppfattet som negativt av dem som betaler betydelig mer på samme senter, selv om de er klar over forskjellen på tilgang til utstyr etc. Det er mulig man får en gevinst på kort sikt, men jeg tror ikke det vil lønne seg i et lengre perspektiv, fastslår han.

Vanvittig prisutvikling

 Arnesen konstaterer at det noen ganger er langt mellom drømmer og realisme i treningsbransjen:

– Mange som starter opp treningssentre tror at det bare er å sette i gang, og dermed så strømmer pengene inn. Vi har opplevd tendenser til overetablering, hvor nykommere kaprer medlemmer fra de etablerte, og hvor det ender med at ingen har fortjeneste, sier han.

For egen del er Arnesen godt fornøyd med driften og resultatene i Bare Trening.

Han fastslår at kjeden tjener penger og har sorte, hyggelige tall i regnskapene. Men prismessig har det vært en sær utvikling.

– Hos oss har vi nettopp økt månedsprisen fra 199 til 249 kroner. Det er en vanvittig pris for trening i Norge, tatt i betraktning av at da vi startet opp i 1995 var prisen 379 kroner per måned. Det er altså blitt 130 kroner billigere på 20 år. På en måte er det jo greit at mange flere får råd til å trene, men prisene for fullsortiment presses nå ned i retning av lavprissegmentet, og det er ikke veien å gå, konstaterer Arnesen.