Treningssenterbransjen har i mange år jobbet for å motvirke negativt kroppspress og misnøye, blant annet gjennom innføring av kleskoder på sentre. Over 30 prosent av Virkes medlemmer har nedfelte kleskoder. Kleskoder på flere sentre kan være et nødvendig steg om bransjen skal ta en enda sterkere posisjon i folkehelsearbeidet og være en aktivitetsarena som er aktuell for flere i befolkningen.

Innlegget er skrevet av Christina Gjestvang og Mee Eline Eriksson

Vi viser til artikkel skrevet av Julia Nguyen; p3.no » Mening: – Det er latterlig at jeg ikke kan kle meg som jeg vil

Særlig viktig å motvirke kroppspress blant unge

Unge er den mest sårbare gruppen når det gjelder kroppspress og kroppsmisnøye. En nylig studie fra Norges idrettshøgskole fant at omtrent 65% mannlige og 84% kvinnelige studenter opplever kroppspress (Sundgot-Borgen et al. 2021).

Treningssentre ble nevnt som en av de arenaene hvor et flertall av studentene opplevde kroppspress. I tillegg er både sosiale medier og andre kilder med på å fremme «idealkropper» som i praksis er uoppnåelig for de aller fleste.

Kunnskap og samarbeid om å motvirke kroppspress

Virke Aktiv helse og våre medlemmer samarbeider tett med både Antidoping Norge og Rådgivning om spiseforstyrrelser for å bidra til at treningssentre er en helsefremmende arena og ikke et sted med fokus på utseende som bidrar til kroppspress.

Trening i sports-BH mener vi er problematisk dersom bransjen ønsker å være en arena som hjelper og veileder (enda flere) mennesker til en bedre helse og livsstil.

Vi vet at hovedgrunnen til at personer ikke trener på et treningssenter i dag, er at de ikke føler seg komfortable på et treningssenter (Virkes treningssenterrapport, 2021). En viktig del av årsaken er treningssentrenes fokus på utseende.

Men det er ikke bare de som ikke trener på et treningssenter som reagerer, både medlemmer og ikke medlemmer av treningssentre mener dette bidrar til dårlig omdømme for bransjen.

I omdømmeundersøkelsen Credicare gjennomførte i 2019, var den tydeligste tilbakemeldingen fra både de som er medlem av et treningssenter og de som ikke er det, at bransjen bør ha mindre fokus på kropp og utseende.

VÅRE ANNONSØRER:

Viktig for bransjens omdømme

Det er påfallende stor forskjell mellom hvorfor man faktisk trener på treningssenter og hva de som ikke er medlem av et treningssenter tror er grunnen til at folk trener på treningssenter.

I Credicares omdømmeundersøkelse fra 2019 oppga 8 av 10 av de som trener på treningssenter at de gjør det for bedre helse som en av årsakene til å være medlem av et treningssenter. Bare 3 av 10 oppgir at de trener for å se bra ut som en årsak til å trene på treningssenter.

Blant de som ikke er medlem av treningssenter, trodde imidlertid 6 av 10 at det var for utseendes skyld at folk var medlem av et treningssenter.

At helseaspektet for medlemmer av treningssentre er det viktigste, kan bekreftes fra flere. I en studie gjennomført av en av de undertegnede, rapporterte majoriteten av inkluderte medlemmer at de trente for en bedring i helse og styrke/utholdenhet (Gjestvang et al. 2020).

Dersom potensielle nye medlemmer kommer inn på et treningssenter der damer trener i undertøy, vil trolig forskjellen mellom ikke-medlemmer og medlemmer øke ytterligere, stikk i strid med ønsket om å inkludere flere og bli en viktigere folkehelseaktør.

VÅRE TRENINGSSENTERPARTNERE:

Forskjell på nisje- og breddesentre

Det vil alltid finnes sentre der det er tillatt å trene i sports-BH og de som ønsker det kan trene der. Eksempelvis kan man på flere Crossfit bokser trene i «baris», med bar mage, korte shorts etc.

• De trener slik og de konkurrerer slik
• Det skal være «røft og tøft»
• Og dette preger selvsagt markedskommunikasjonen deres også

Så er også CrossFit en treningsform som aktiviserer en smalere samfunnsgruppe og når færre medlemmer enn de mer klassiske treningssentrene. Som forbruker må du velge å oppsøke dette treningsmiljøet aktivt.

Deler av treningssenterbransjen tar folkehelseansvaret på alvor

Over 90 prosent av den norske befolkningen bor i en kommune med minst ett treningssenter (Breivik 2017) og omtrent 30 prosent av befolkningen trente på et treningssenter i 2021 (Levekårsundersøkelsen, SSB).

Samtidig vet vi at Norge står ovenfor en alvorlig folkehelseutfordring: Syv av ti norske voksne er å anse som inaktive ved at de beveger seg mindre enn Helsedirektoratets anbefalinger (Hansen et al. 2019).

Hvis den inaktive befolkningen hadde tilfredsstilt myndighetenes anbefalinger om fysisk aktivitet, hadde det gitt en potensiell gevinst på 239 milliarder årlig.

Det er mange bransjeaktører som tar det store folkehelseansvaret på alvor og har et genuint ønske om å få enda flere i aktivitet og ikke kun konkurrere om de som allerede er aktive.

Vi ønsker at hele befolkningen skal føle seg velkommen på treningssentrene og mener at kleskoder som et miljøskapende grep er viktig i dette arbeidet.

Referanser

Breivik G, R.K., Fysisk aktivitet; omfang, tilrettelegging og sosial ulikhet. –en oppdatering og revisjon. Oslo: Norges idrettshøgskole, 2017.

Gjestvang, C., Abrahamsen, F., Stensrud, T., & Haakstad, L. (2020). Motives and barriers to initiation and sustained exercise adherence in a fitness club setting-A one-year follow-up study. Scandinavian journal of medicine & science in sports, 30(9), 1796–1805.

Hansen, BH, Kolle, E, Steene-Johannessen, J, Dalene, KE, Ekelund, U, Anderssen, SA. Monitoring population levels of physical activity and sedentary time in Norway across the lifespan. Scand J Med Sci Sports. 2019; 29: 105– 112.

Sundgot-Borgen, C., Sundgot-Borgen, J., Bratland-Sanda, S. et al. Body appreciation and body appearance pressure in Norwegian university students comparing exercise science students and other students. BMC Public Health 21, 532 (2021).