Det er ingen kjære mor å drive treningssenter. Å utvide totalmarkedet er en av de største utfordringene. Her har både bransjen selv og myndighetene mye å gå på.

Lave marginer, konsolideringer, lite differensiert tilbud og lav markedsvekst er bare noen av utfordringene treningssenterbransjen står overfor. Det etableres flere sentre, men samtidig er det ikke tilsvarende flere som trener.

– Vi er blant de som har færrest innbyggere per treningssenter. Det er mange ildsjeler rundt omkring der det drives sentre. Det skal det offisielle Norge være glad for, fastslår direktør Anne Thidemann i Virke Trening.

Kjemper om de samme

Virke Trening representerer 380 treningssentre av vel 1071 registrerte sentre i Norge. Thidemann mener både bransjen selv og politisk påvirkning kan være med på å utvide markedet.

Det støttes av daglig leder Stian Holme i Studio Jobbsprek.

– Jeg tror at treningsbransjen må bli tydeligere på hva den enkelte merkevare tilbyr. Vi blir for like og vi må tørre å være annerledes. Jeg mener folk er villige til å betale så lenge de forstår hva de betaler for, sier han.

I dag er appellerer treningssentrene til ca. 30 prosent av den voksne befolkningen. Holme mener bransjen gjør noe galt når de kjemper om de samme kundene.

– Kun 1 av 20 er ny kunde, resten skal vi hente fra andre. Der har bransjen en utfordring, påpeker han.

Trenger en dytt

Thidemann trekker frem det enkle, men likevel vanskelige: Både markedet og kundegruppene må utvides.

– Vi må få flere til å trene i felles innsats sammen med myndighetene. I 2016 skal vi gjøre mye sammen med Helsedirektoratet.

Hun påpeker at de som i dag er kunder, kommer av seg selv. Og så er det noen «lavthengende frukter» som trenger en dytt og veiledning. Og veiledning fordrer kompetanse. Thidemann viser til tall fra Almega (Virkes søsterorganisasjon i Sverige) som sier at 19 av 20 som forsøker å endre livsstil på egen hånd, mislykkes. Mens 70 prosent av de som har en PT eller veileder, lykkes med sin livsstilsendring. Skal flere bli fysisk aktive forutsetter det profesjonell hjelp. Likedan vil riktig bruk av wearables kunne gi nyttig feedback om så vel treningen, som den viktige hverdagsaktiviteten.

Må se på profil

Sentrenes profil er en viktig komponent. Thidemann er langt fra overbevist om at nye kundegrupper lar seg motivere av det imaget treningssenterbransjen har bygd opp: Det er de unge, slanke og spreke som trener på treningssentre.

Daglig leder Terje Hammerborg i Ullern Trening er enig.

– Vi må se på hvordan vi pakker inn trening til kundene. Hvem ser egentlig på seg selv som atleter, og hvem bryr seg egentlig om VO2 Max? Vi må tenke litt hvis vi skal motivere nye grupper, spesielt de som kanskje synes det er litt «skummelt», sier han.

Må holde på interessen

En annen utfordring er at mange av de som allerede er medlemmer, faller fra.

– Den største utfordringen er hele tiden å skape interesse hos medlemmene, slik at de holder seg i gang og ikke faller fra, for da er det mye vanskeligere å få dem i gang igjen, påpeker daglig leder Anders Viken i Spenst Halden.

Det er mange som for eksempel har etablert frysordninger for etablerte medlemmer.

– Men kanskje skal man tenke annerledes: Gi et tilbud til han som spinner hele vinteren, men nå vil sykle ute. Holde kontakten for å gi merverdi og holde trøkket oppe, sier Thidemann.

Offentlig konkurranse

To av de politiske sakene Virke er opptatt av er at offentlige anbud rundt fysisk aktivitet også skal omfatte private treningssentre, samt fjerning av skatt på trening betalt av arbeidsgiverne. Begge vil være med på å utvide markedet.

– Kommunene har i stor grad såkalte Frisklivssentraler, og noen av dem er fristet til å bygge ut egne alternativer i konkurranse med oss, forteller Thidemann.

Frisklivssentralene skulle i utgangspunktet kartlegge hva som fantes av alternativer i lokalområdet, men har – ifølge Thidemann – blitt en aktør selv.

– Det begrenser, ikke utvider, markedet. Vi ser dessverre i økende grad at ivrige kommuner bygger og drifter kommunale treningssentre med offentlig støtte, noe som lett kan komme i konflikt med EØS-reglene. Saker som vedrører konkurranse på ulike vilkår må vi dessverre bruke altfor mye tid på. Intensjonene er gode, men de bør heller samarbeide med eksisterende treningssentre, fastslår Thidemann.

Skatt på trening

Fjerning av skatt på trening betalt av arbeidsgiver er blitt en fanesak. De fleste bedrifter i Norge er små og har ikke ressurser til å ha egne treningsfasiliteter. I Sverige har man i årevis hatt «Friskvernbidraget», hvor bedriftene skattefritt kan støtte de ansattes ulike treningstilbud. Hele 57 prosent av bedriftene benytter seg av dette bidraget.

Thidemann forteller at de har regnet på provenytapet ved å innføre tilsvarende ordning i Norge: 224 millioner kroner i 2014-kroner.

– Det er småpenger i forhold til sparte fremtidige helseutgifter. Men politikerne ser at et slikt tiltak ikke gir avkastning i inneværende stortingsperiode, derfor kommer det ikke.

Men Virke gir seg ikke. – Vi driver på hele tiden, og det er en viktig sak for hele Virke. Det er et enkelt virkemiddel, hvor regjeringen kunne fått en vinnersak med lav kostnad. Det har blitt en symbolsak, og er for meg etter hvert blitt selve «syretesten» på myndighetenes vilje til tilrettelegging av økt fysisk aktivitet, fastslår Thidemann.